§ 1.Virkeområde
(1) Forskriften gjelder for norske lasteskip, med de presiseringer som fremgår av annet til fjerde ledd.
(2) Denne forskrift gjelder for alle lasteskip og bemannede lektere uansett størrelse, fartsområde og byggedato.
(3) Lasteskip i stor kystfart eller større, samt lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover uansett fartsområde, skal i sin helhet oppfylle gjeldende krav til redningsutstyr i SOLAS 1974 kapittel III, med senere endringer. I tillegg kommer denne forskrifts § 2 til § 7, § 11, § 17 og § 26 og § 27, til anvendelse.
| 0 | Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). |
§ 2.Definisjoner
I denne forskrift betyr:
| a. | Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: |
| 1. | Det Norske Veritas (DNV) |
| 2. | Lloyd's Register of Shipping (LRS) |
| 4. | Germanischer Lloyd (GL) |
| 5. | American Bureau of Shipping (ABS). |
| b. | Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet basert på godkjenning eller typegodkjenning av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon, eller av administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. |
| c. | Bemannet lekter: Lekter som har fått fastsatt bemanning etter den til enhver tid gjeldende forskrift om bemanning for norske skip. |
| d. | Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. |
| 1. | At skipet er på et byggetrinn hvor kjølen er strukket, eller |
| 2. | bygging av et bestemt skip kan fastslåes å være påbegynt, eller |
| 3. | det som er satt sammen av skipet består av minst 50 tonn eller utgjør 1% av den beregnede vekt av alt byggematerialet, dersom dette er mindre. |
| f. | Fri-flyt-utsetting: Metoden for utsetting av redningsfarkoster der farkosten automatisk frigjøres fra det synkende skipet og er klar til bruk. |
| g. | Fritt-fall-utsetting: Metoden for utsetting av redningsfarkost der farkosten med personer og utstyr om bord slippes og får falle i sjøen uten noen form for innretning som kan holde den tilbake. |
| h. | IMO(International Maritime Organisation): Den internasjonale sjøfartsorganisasjon. |
| i. | Innskipningsleider: Leider anbrakt ved innskipningsstasjoner for redningsfarkoster for å muliggjøre sikker atkomst til redningsfarkosten etter utsetting. |
| j. | Lengde (L): 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengde er større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde er målt på være parallell med konstruksjonsvannlinjen. |
| k. | LSA-koden («International Life-Saving Appliance Code»): Den internasjonale koden for redningsredskaper vedtatt av IMOs Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.48(66), med senere endringer vedtatt av IMO. |
| l. | Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy. I denne forskrift betyr: |
| 1. | passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. |
| 2. | fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. |
| 3. | fritidsfartøy: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann og som brukes utenfor næringsvirksomhet. |
| 4. | lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. |
| m. | Mann-over-bord-båt: En båt som er konstruert for å redde personer i nød og for å assistere redningsfarkoster. |
| n. | Redningsdrakt: Beskyttende drakt som reduserer kroppens varmetap til en person som befinner seg i kaldt vann. Den skal være isolert. |
| o. | Redningsfarkost: Livbåt og redningsflåte. |
| p. | Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med senere endringer vedtatt av IMO. |
| q. | Tankskip: Et lasteskip som er bygd eller innrettet for transport i bulk av brennbar flytende last, herunder kjemikalie, olje og gass. |
| r. | Termisk beskyttelsesutstyr: En pose eller drakt laget av vanntett materiale med lav varmeledningsevne. |
| s. | Utsettingsanordning eller utsettingsarrangement: Et middel som på en sikker måte overfører redningsfarkost eller mann-over-bord-båt fra anbrakt posisjon til vannet. |
| 0 | Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). |
§ 3.Plikter
Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.
| 0 | Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). |
§ 4.Fravik
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har slu*ttet seg til.
§ 5.Dokumentasjon
Dokumentasjon skal sendes til Sjøfartsdirektoratet i henhold til den til enhver tid gjeldende tegningsliste utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet.
§ 6.Krav til godkjenning av utstyr mv.
(1) Utstyr som kreves i henhold til denne forskrift og som er omfattet av forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften), som er tatt om bord etter denne forskrifts ikrafttredelse, skal være godkjent av teknisk kontrollorgan i henhold til samme forskrift og være rattmerket.
(2) Utstyr som ikke er omfattet av skipsutstyrsforskriften skal være akseptert.
(3) Tidligere godkjent eller akseptert utstyr, som ble tatt om bord før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fortsatt benyttes inntil utstyret skiftes ut eller arrangementet endres.
(4) Utstyr som ikke kreves etter denne forskrift men som frivillig installeres om bord, skal tilfredsstille denne paragraf.
(5) I forbindelse med vesentlig ombygging, eller reparasjon av skipet som får betydning for redningsredskaper, kan Sjøfartsdirektoratet bestemme at nytt utstyr skal installeres om bord. Det samme gjelder også ved endring i operasjonsmønster og bemanning eller utvidelse av fartsområde.
(6) Dersom Sjøfartsdirektoratet etter en demonstrasjon av redningsarrangementet finner at dette ikke fungerer etter sin hensikt, eller kan sette de ombordværendes liv og helse i fare ut fra skipets operasjon og bemanning, kan Sjøfartsdirektoratet forlange utstyret skiftet eller arrangementet forandret.
§ 7.Redningsredskaper
Skip med bruttotonnasje under 500 skal som et minimum være utstyrt som vist i tabellen nedenfor:
| Utstyr | Tonnasje | Skip i fartsområde 1 og 2 | Skip i fartsområde 3 til liten kystfart | Skip i utenriks fart | Bemannede lektere | § |
|---|
Rednings-
farkoster | | 200% | 200% | 200% | 100% | § 8 |
| MOB-båt | Under 100 bt | – | – | – | | § 11 |
| Under 300 bt og under lengde 30 meter (L) | – | – | 1 | – | |
| 300 bt og over eller lengde 30 meter (L) og over | 1 | 1 | 1 | – | |
| Livbøyer | Under 300 bt | 3 | 3 | 3 | 3 | § 14 |
| 300 bt og over | 5 | 5 | 5 | 5 | |
Rednings-
vester | | 150% | 150% | 150% | 150% | § 16 |
Rednings-
vester for barn | | 100% | 100% | 100% | – | § 16 |
Rednings-
drakter | | 100% | 100% | 100% | 100% | § 17 |
| Fallskjermlys | | 3 | 6 | 6 | – | § 15 |
| Håndbluss | | 3 | 6 | 6 | – | § 15 |
| Linekastende apparat | Under 100 bt | – | 1 | 1 | – | § 15 |
| 100 bt og over | 1 | 1 | 1 | – | |
| 0 | Endret ved forskrift 4 sep 2008 nr. 989. |
§ 8.Redningsfarkoster
(1) Skip, med unntak av tankskip, skal på hver side av skipet føre minst én redningsfarkost som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord. Dersom det bare føres én redningsflåte i fartsområde 1 og 2, skal denne kunne settes ut på begge sider av skipet. I stedet for redningsfarkost som nevnt over, kan det føres en fritt-fall livbåt, plassert akterut.
(2) Det skal føres et tilstrekkelig antall redningsfarkoster for å sikre at i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir ubrukelig, har de gjenværende redningsfarkostene kapasitet til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for å føre.
(3) Tankskip skal enten føre en overbygd livbåt på hver side av skipet, eller en fritt-fall livbåt, plassert akterut, med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord.
(4) Bemannete lektere i fartsområde 3 eller større, skal utstyres med minst en oppblåsbar redningsflåte med tilstrekkelig kapasitet til å ta opp alle om bord. Bemannete lektere i fartsområde 1 og 2 skal utstyres med en CE-merket motordrevet lettbåt som minst tilfredsstiller konstruksjonskategori C, eller en redningsflåte som kan oppta minst det totale antall personer om bord. For bemannede lektere som fører brennbar flytende last, fastsetter Sjøfartsdirektoratet krav i hvert enkelt tilfelle, avhengig av lekterens bemanning, fartsområde, konstruksjon og operasjonelle forhold.
§ 9.Hydrostatisk utløser
Alle redningsflåter skal utstyres med hydrostatisk utløser, og plasseres slik at de kan flyte fritt, jf. vedlegg 1.
§ 10.Krav til stuing av redningsfarkoster – innskipnings- og utsettingsarrangement
Redningsfarkoster skal være stuet i henhold til vedlegg 1.
§ 11.Mann-over-bord-båter (MOB-båter)
(1) Skip i utenriks fart med bruttotonnasje på 100 og over skal være utstyrt med MOB-båt.
(2) Skip i innenriks fart med bruttotonnasje på 300 og over eller med lengde (L) på 30 meter og over skal være utstyrt med MOB-båt.
(3) Skip som ikke omfattes av første og andre ledd skal være utstyrt med et arrangement som sikrer at resterende personer om bord har mulighet til å plukke opp person som faller i vannet.
(4) Denne paragrafen gjelder ikke skip med bruttotonnasje på 500 og over bygget før 1. juli 1986.
(5) Kravet til MOB-båt kan oppfylles ved å ha en livbåt som oppfyller kravene til en MOB-båt.
(6) MOB-båten kan regnes med i kapasiteten av redningsfarkoster som nevnt § 8 i fartsområde 1 og 2.
(7) MOB-båt skal betjenes av egne utsettingsarrangement som kan sørge for både utsetting og ombordtaking mens skipet gjør fart forover.
| 0 | Endret ved forskrifter 4 feb 2005 nr. 111, 4 sep 2008 nr. 989, 13 nov 2008 nr. 1212. |
§ 12.Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-båt
(1) Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-båter skal være slik at båten kan bordes og settes ut på kortest mulig tid. Maksimalt tidsforbruk skal ikke overstige 5 minutter.
(2) MOB-båten skal kunne bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon med det antall personer som er utpekt til å være mannskap i MOB-båten.
(3) Utsettingsarrangementet skal oppfylle kravene i vedlegg 1. MOB-båter skal kunne settes ut mens skipet beveger seg forover med en fart på minst fem knop.
(4) En MOB-båt skal kunne tas om bord på ikke mer enn fem minutter når den er fullt lastet med personer og utstyr.
(5) Utsetting og ombordtaking skal kunne observeres fra bro.
§ 13.Mønstringsstasjoner
Utsettingsstasjoner skal være i henhold til vedlegg 2.
§ 14.Livbøyer
(1) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med en flytende redningsline med en lengde på minst 30 meter.
(2) Minst en av livbøyene på hver side skal være utstyrt med selvtennende røyksignal og selvtennende lys, men uten line. De skal kunne utløses raskt fra broen.
(3) Øvrige livbøyer skal være utstyrt med selvtennende lys, men uten line.
(4) For fartøy som kun skal ha 3 livbøyer, skal en av livbøyene være utstyrt med redningsline med lengde på minst 30 meter, og en av livbøyene ha selvtennende røyksignal og selvtennende lys.
(5) I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet stille andre krav til livbøyer enn første til fjerde ledd, avhengig av skipets bemanning, fartsområde, konstruksjon og operasjonelle forhold.
§ 15.Håndbluss/Fallskjermlys/Linekastende apparat
Håndbluss, fallskjermlys, linekastende apparat og annet løst sikkerhetsutstyr ment for bruk i en nødsituasjon eller som skal medbringes i redningsredskapene ved evakuering, skal oppbevares i eller i direkte nærhet ev styrehuset.
§ 16.Redningsvester
(1) Det skal finnes redningsvester til alle om bord. I tillegg skal det være redningsvester for minst 50% av det totale antall personer om bord.
(2) Redningsvester skal oppbevares på lett tilgjengelige steder om bord. De skal oppbevares i tydelig merkede og godt ventilerte kasser eller skap i nærheten av mønstrings- eller innskipningsstasjonene og der vaktgående personell vanligvis oppholder seg.
(3) Det skal i tillegg føres redningsvester til alle barn om bord. Som barn regnes personer mellom 1 år og 35 kg. Redningsvester for barn skal oppbevares atskilt fra redningsvester for voksne, og skal være lett tilgjengelige.
§ 17.Redningsdrakter
(1) Det skal finnes redningsdrakt med termisk isolering til alle1 om bord på alle bulkskip uansett fartsområde og andre lasteskip som seiler i fartsområde utenfor 30 grader Nord og 30 grader Syd ved første besiktelse for sikkerhetssertifikat for utstyr som finner sted på eller etter 1. juli 2006.
| 1 | Dersom det ikke kan skaffes redningsdrakter til barn som befinner seg om bord, skal det finnes termiske redningsvester i passende størrelser til disse. |
| 0 | Endret ved forskrift 4 feb 2005 nr. 111. |
§ 18.Merking av oppbevaringssteder
Oppbevaringssteder for redningsredskaper skal på en tydelig måte være merket med dets innhold og antall.
§ 19.Betjeningsinstrukser
Det skal være lett synlige oppslag eller skilt på, eller i nærheten av redningsfarkoster og utsettingsarrangement som på en tydelig måte skal:
| a. | illustrere og gi instruksjoner for betjening av utsettingsarrangement og gi opplysninger om faremomenter, og |
| b. | kunne leses i nødbelysning. |
§ 20.Hovedalarmsystem mv.
(1) Skip med en bruttotonnasje på 200 og derover skal være utstyrt med hovedalarmsystem.
(2) Hovedalarmsystemet skal oppfylle kravene i vedlegg 3.
(3) Hovedalarmsystemet skal kunne sammenkalle de ombordværende til mønstringsstasjonene, samt iverksette de operasjoner som er angitt i skipets alarminstruks.
(4) For skip med en bruttotonnasje under 200 kan det i stedet for hovedalarmsystem godtas et alarmsignal som gis med skipets fløyte eller sirene.
(5) Hovedalarmsystemet skal suppleres med:
| a. | Høyttaleranlegg i samsvar med vedlegg 3, eller |
| b. | godkjent purre- og kalleanlegg, eller |
| c. | annet egnet kommunikasjonsmiddel. |
(6) Kommunikasjonen som nevnt i femte ledd skal kunne gå til alle rom hvor besetningen vanligvis oppholder seg.
§ 21.Alarminstruks
(1) Det skal utarbeides en alarminstruks.
(2) Instruksen skal være oppslått på lett synlige steder om bord, herunder på broen, og i besetningens innredning.
(3) Alarminstruksen skal foreligge på arbeidsspråket som benyttes om bord.
(4) Alarminstruksen skal gi detaljopplysninger om hovedalarm og kommunikasjonsanlegg som nevnt i § 20, og skal angi hvordan de ombordværende skal opptre når alarm blir gitt. Den skal videre angi hvordan ordren til å forlate skipet vil bli gitt.
(5) Pliktene som de forskjellige medlemmene av besetningen er pålagt skal fremgå av alarminstruksen, herunder:
| a. | stenging av vanntette dører, branndører, ventiler, dreneringsåpninger, luker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i skipet; |
| b. | ansvar for medbringing av løst redningsutstyr; |
| c. | klargjøring og utsetting av redningsfarkoster; |
| d. | alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper; |
| f. | bruk av kommunikasjonsutstyr; |
| g. | sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann; og |
| h. | særskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner. |
(6) Det skal fremgå av alarminstruksen hvilke offiserer som er ansvarlige for å sikre at rednings- og brannslokkingsutstyr holdes i god stand og er klart til øyeblikkelig bruk.
(7) Stedfortredere for nøkkelpersonell skal fremgå av alarminstruksen, idet det tas hensyn til at ulike nødssituasjoner kan kreve forskjellige tiltak.
§ 22.Bemanning og ledelse av redningsfarkoster
(1) Det skal være et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer om bord for å betjene alle skipets redningsfarkoster og utsettingsarrangement.
(2) Fører av MOB-båt og hurtiggående MOB-båt, skal ha godkjent opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.
(3) Personer som er utpekt til å ha kommandoen over redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av et utsettingsarrangement, skal ha opplæring og sertifikat i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip.
§ 23.Opplæring
(1) Alle skip og bemannede lektere skal ha en opplæringshåndbok, lett tilgjengelig for besetningen.
(2) Opplæringshåndboken skal inneholde instrukser og informasjon med illustrasjoner, der dette er mulig, om skipets redningsredskaper og brannutstyr.
(3) Hvert medlem av besetningen som skal utføre plikter i en nødsituasjon, skal være opplært i sine plikter før skipets avgang.
(4) Det skal gis opplæring om bord i bruken av skipets redningsredskaper og brannutstyr i henhold til vedlegg 4.
(5) Opplæringen skal kunne dokumenteres for hvert medlem av besetningen.
§ 24.Øvelser
(1) Hvert besetningsmedlem skal delta i minst en båtøvelse og en brannøvelse hver måned.
(2) Dersom mer enn 25% av besetningen er skiftet ut på under én måned, skal båt- og brannøvelser finne sted senest 24 timer etter at skipet har forlatt havn.
(3) Når et skip settes inn i tjeneste for første gang, etter større ombygginger eller når en ny besetning er hyret, skal øvelser gjennomføres før avgang.
(4) Hver livbåt skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver tredje måned.
(5) MOB-båter og hurtiggående MOB-båter skal settes ut og manøvreres på vannet minst én gang hver måned.
(6) Alle øvelser skal kunne dokumenteres.
(7) Øvelser skal, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres som om det var en virkelig nødssituasjon.
(8) Fører avgjør hvordan redningsfarkost skal være bemannet ved utsetting og innskipning.
(9) Ved øvelser skal vedlegg 5 og skipets alarminstruks følges.
§ 25.Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll
(1) Så lenge fartøyet er operativt, skal alle redningsredskaper være i forskriftsmessig stand og klare til øyeblikkelig bruk.
(2) Bestemmelsene i vedlegg 6 om vedlikehold av redningsutstyr skal følges.
(3) Vedlikeholdet skal kunne dokumenteres.
§ 26.Ikrafttredelse
(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2005.
(2) Fra samme tid oppheves forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip (Redningsredskaper), for så vidt gjelder lasteskip.
(3) Forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip vil fortsatt gjelde i perioden som er angitt i denne forskrifts § 11 3. og 4. ledd.
| 0 | Endret ved forskrifter 15 juli 2005 nr. 828, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 27). |
Vedlegg 1 (jf. § 10). Krav til stuing av redningsfarkoster – innskipnings- og utsettingsarrangement
| 1. | Hver redningsfarkost skal anbringes: |
| 1.1 | slik at verken redningsfarkosten eller arrangementet vanskeliggjør betjeningen av noen annen redningsfarkost eller mann-over-bord-båt ved noen annen utsettingsstasjon; |
| 1.2 | så nær vannflaten som det er sikkert og praktisk mulig å komme og, når det gjelder andre redningsfarkoster enn redningsflåter beregnet for utsetting ved overbordkasting, slik at redningsfarkosten i innskipningsposisjon er minst 2 m over vannlinjen med skipet i fullastet tilstand under ugunstige trimforhold på inntil 10° og med 20° krengning til hvilken som helst av sidene eller til den vinkelen der kanten av værdekket kommer under vann, dersom dette inntreffer først; |
| 1.3 | i en tilstand av permanent beredskap slik at to besetningsmedlemmer kan gjøre klart for innskipning og utsetting på mindre enn 5 minutter; |
| 1.5 | så langt det er praktisk mulig, på et sikkert og beskyttet sted og beskyttet mot skade forårsaket av brann og eksplosjon. Redningsfarkoster på tankskip skal ikke anbringes på eller over en lastetank, sloptank eller annen tank som inneholder eksplosjonsfarlig eller annen farlig last. |
| 2. | Livbåter og redningsflåter med tilhørende utsettingsarrangementer, skal være anbrakt så nær rom i innredningen og arbeidsrom som mulig. |
| 3. | Livbåter som skal låres ned langs skipssiden, skal anbringes så langt forenfor propellen som praktisk mulig. Når det er praktisk mulig, skal skipet være innrettet slik at livbåtene i anbrakt posisjon er beskyttet mot skade på grunn av kraftig sjøgang. |
| 4. | Livbåter skal anbringes fastgjort til utsettingsanordninger. |
| 5. | Hver redningsflåte skal anbringes med en fangline som er permanent fastgjort til skipet. |
| 6. | Hver redningsflåte skal anbringes med et fri-flyt-arrangement slik at hver av dem flyter fri og, dersom de er oppblåsbare, blåser seg opp automatisk når skipet synker. |
| 7. | Redningsflåter skal anbringes slik at manuell utløsing av én flåte eller container om gangen fra festearrangementene er mulig. |
| 8. | Redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter, skal være anbrakt innenfor løftekrokenes rekkevidde, med mindre det er sørget for forflyttingsanordninger som ikke settes ut av funksjon innenfor begrensningene for trim og krengning som fastsatt i punkt 1.2, eller på grunn av skipets bevegelser eller svikt i krafttilførselen. |
| 9. | Redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter skal kunne bordes og settes ut fra et sted i umiddelbar nærhet til det stedet de er anbrakt, eller fra et sted som redningsflåten, i samsvar med kravene i punkt 7, er flyttet til før utsetting. |
| 10. | Innskipningsarrangementer for redningsfarkoster skal være konstruert slik at livbåtene kan bordes og settes ut direkte fra det stedet de er anbrakt. |
Vedlegg 2 (jf. § 13). Mønstringsstasjoner
| 1. | Det skal finnes mønstringsstasjoner nær innskipningsstasjonene. Hver mønstringsstasjon skal ha tilstrekkelig plass til å ta imot alle personer som er ment å mønstre ved den stasjonen, likevel minst 0,35 m2 per person. |
| 2. | Det skal være lett atkomst til mønstrings- og innskipningsstasjoner fra rom i innredningen og arbeidsrom. |
| 3. | Mønstrings- og innskipningsstasjoner samt over skipssidene skal være tilstrekkelig belyst ved hjelp av lys som forsynes fra den elektriske nødkraftkilden, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. |
| 4. | Ganger, trapper og utganger med atkomst til mønstrings- og innskipningsstasjoner skal være opplyst. Slik belysning skal kunne forsynes fra en elektrisk nødkraftkilde. |
| 5. | Mønstrings- og innskipningsstasjoner for redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av daviter eller ved fritt fall, skal være arrangert slik at bårer med sårede kan plasseres i redningsfarkostene. |
| 6. | Det skal ved hver utsettingsstasjon eller ved hvert par tilstøtende utsettingsstasjoner for redningsfarkoster med utsetting på skipssiden, finnes en innskipningsleider som strekker seg, i én enkelt lengde, fra dekket til vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående under ufordelaktige trimforhold på inntil 10° og ved krengning på inntil 20° til hvilken som helst side. |
| 7. | Om nødvendig skal det finnes anordninger til å bringe redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av daviter, inn til skipssiden og holde dem der slik at personer kan innskipes på en sikker måte. |
Vedlegg 3 (jf. § 20). Hovedalarm og høyttaleranlegg
| 1.1 | Hovedalarmsystemet skal kunne gi et hovedalarmsignal som består av sju eller flere korte støt fulgt av et langt støt på skipets fløyte eller sirene og i tillegg ved en elektrisk klokke eller et horn eller tilsvarende varslingssystem, som skal forsynes med kraft fra skipets hovedkraftkilde og nødkraftkilden. Systemet skal kunne betjenes fra kommandobroen. Systemet skal kunne høres i alle oppholdsrom og i mannskapets normale arbeidsrom. Alarmen skal fortsette å virke etter at den er blitt utløst inntil den blir slått av manuelt. |
| 1.2 | Minste lydtrykk for hovedalarmtonen i innvendige og utvendige rom skal være 80 dB (A) og minst 10 dB (A) over støynivået i omgivelsene når utstyret er i normal drift og skipet underveis i moderat vær. I lugarer der høyttaler ikke er installert, skal det installeres en elektronisk alarmomformer, f.eks. en akustisk alarm (alarmsummer) eller annet egnet kommunikasjonsmiddel, jf. § 20 femte ledd. |
| 1.3 | Lydtrykket ved senger og i baderom i lugarene skal være minst 75 dB (A) og minst 10 dB (A) over støynivået i omgivelsene. |
| 2.1 | Høyttaleranlegget skal være en høyttalerinstallasjon som gjør det mulig å kringkaste meldinger til alle rom der besetningsmedlemmer eller passasjerer normalt oppholder seg og til mønstringsstasjoner. Anlegget skal gjøre det mulig å kringkaste meldinger fra kommandobroen. Installeringen skal ta hensyn til akustiske ekstremforhold, og anlegget skal ikke forutsette noen handling fra mottakerne. Det skal beskyttes mot uautorisert bruk. |
| 2.2 | Med skipet underveis under normale forhold skal minste lydtrykk ved annonsering over høyttaleranlegget i nødssituasjoner være: |
| 2.2.1 | i innvendige rom: 75 dB (A) og minst 20 dB (A) over talestøynivået; og |
| 2.2.2 | i utvendige rom: 80 dB (A) og minst 15 dB (A) over talestøynivået. |
Vedlegg 4 (jf. § 23). Opplæring og instruksjoner om bord
| 1. | Det skal gis opplæring om bord i bruken av skipets redningsredskaper, innbefattet redningsfarkostenes utstyr, og i bruken av skipets brannslokkingsutstyr, så snart som mulig, men seinest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på skipet. Dersom besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på skipet, skal imidlertid slik opplæring gis seinest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på skipet. Instruksjon i bruken av skipets brannslokkingsutstyr og redningsredskaper og i å overleve på sjøen skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av skipets redningsredskaper og brannslokkingsutstyr, men alt av skipets redningsredskaper og brannslokkingsutstyr skal dekkes i løpet av en hvilken som helst tomånedersperiode. |
| 2. | Hvert besetningsmedlem skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til: |
| 2.1 | betjening og bruk av skipets oppblåsbare redningsflåter; |
| 2.2 | hypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre hensiktsmessige førstehjelpsprosedyrer; |
| 2.3 | særskilt instruksjon som er nødvendig for bruk av skipets redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold; og |
| 2.4 | betjening og bruk av brannslokkingsutstyr. |
| 3. | Opplæring om bord i bruken av redningsflåter som kan settes ut med eget utsettingsarrangement, skal finne sted med mellomrom på ikke mer enn fire måneder på ethvert skip som er utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal dette omfatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Denne redningsflåten kan være en spesiell redningsflåte som er beregnet bare til opplæring og som ikke utgjør noen del av skipets redningsutstyr. En slik spesiell redningsflåte skal være merket på en iøynefallende måte. |
Vedlegg 5 (jf. § 24). Øvelser
| 1. | Båtøvelse skal bestå i å: |
| 1.1 | tilkalle de ombordværende til mønstringsstasjoner ved bruk av hovedalarm; |
| 1.2 | rapportere til stasjoner og forberede oppgavene beskrevet i alarminstruksen; |
| 1.3 | sjekke at alle er hensiktsmessig påkledd; |
| 1.4 | kontrollere at redningsvestene er riktig tatt på; |
| 1.5 | låre minst én livbåt etter eventuell klargjøring til låring; |
| 1.6 | starte og betjene livbåtmotoren; |
| 1.7 | betjene daviter som benyttes til å sette ut redningsflåter; |
| 1.8 | gjennomføre simulert leting etter og redning av personer som er innesperret i sine lugarer; |
| 1.9 | instruere i bruken av radioredningsredskaper. |
| 2. | Så langt det er praktisk mulig skal ulike livbåter låres i henhold til kravene i punkt 1.5 i påfølgende øvelser. |
| 3. | Låring til vannet, i stedet for utsetting av en livbåt beregnet for fritt-fall-utsetting, er akseptabelt når fritt-fall-utsetting er upraktisk, under forutsetning av at livbåten settes ut med fritt fall med den utpekte besetningen om bord og manøvreres på vannet minst én gang hver sjette måned. Der dette er upraktisk, kan Sjøfartsdirektoratet utvide dette tidsrommet til 12 måneder dersom det foretas simulert utsetting som vil finne sted minst én gang hver sjette måned. |
| 4. | Dersom øvelser med utsetting av livbåter og mann-over-bord-båter gjennomføres mens skipet gjør fart fremover, skal dette på grunn av farene som er forbundet med det, bare skje i innelukket farvann og under tilsyn av en offiser som er erfaren i slike øvelser. |
| 5. | Nødbelysning for bruk ved mønstring og når skipet forlates, skal prøves ved hver båtøvelse. |
| 6. | Brannøvelser bør planlegges på en slik måte at det tas tilstrekkelig hensyn til regelmessig praksis i de ulike nødssituasjonene som kan oppstå, avhengig av skipstype og last. |
| 7. | Hver brannøvelse skal omfatte: |
| 7.1 | rapportering til stasjonene og forberedelse til pliktene som beskrevet i alarminstruksen; |
| 7.2 | starting av en brannpumpe der minst de to påkrevde vannstrålene tas i bruk for å vise at systemet er i god stand og driftsklart; |
| 7.3 | kontroll av brannmannsutstyr og annet personlig redningsutstyr; |
| 7.4 | kontroll av relevant kommunikasjonsutstyr; |
| 7.5 | kontroll av betjeningen av vanntette dører, branndører, brannspjeld og hovedinntak og hovedutløp for ventilasjonssystemer i øvelsesområdet; og |
| 7.6 | kontroll av de nødvendige arrangementene for påfølgende evakuering av skipet. |
| 8. | Utstyret som benyttes under øvelser, skal umiddelbart etter bruk igjen gjøres fullt driftsklart. Enhver feil eller defekt som oppdages under øvelsen må snarest rettes og forholdet må dokumenteres i skipets dagbok. |
Vedlegg 6 (jf. § 25). Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll
Før skipet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen, skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk.
| 2. | Instrukser om vedlikehold mv. |
| 2.1 | Det skal finnes instrukser for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i samsvar med disse. |
| 2.2 | Instrukser for vedlikehold om bord av redningsredskaper skal være lette å forstå og forsynt med illustrasjoner overalt der dette er mulig, og skal, der det passer, omfatte følgende for hver redningsredskap: |
| 2.2.1 | en sjekkliste til bruk ved utførelse av inspeksjoner som kreves i punkt 7; |
| 2.2.2 | instrukser for vedlikehold og reparasjoner; |
| 2.2.3 | tidsplan for periodisk vedlikehold; |
| 2.2.4 | diagram som viser smørepunkter med anbefalte smøremidler; |
| 2.2.5 | liste over deler som kan skiftes ut; |
| 2.2.6 | oversiktsliste for reservedeler; og |
| 2.2.7 | registrering av inspeksjoner og vedlikehold (dekksdagbok eller annen logg). |
| 2.3 | I stedet for instruksene som kreves i punkt 2.2.1-2.2.7, kan det benyttes et vedlikeholdsprogram som er utarbeidet for skipet og som omfatter de samme kravene. |
| 3. | Vedlikehold av taljeløpere |
| 3.1 | Taljeløpere som brukes til utsetting, skal endevendes med mellomrom på ikke mer enn 30 måneder og fornyes når det er nødvendig på grunn av forringelse, eller minst hvert femte år dersom dette faller tidligere. |
| 3.2 | Sjøfartsdirektoratet kan, i stedet for vendekravet i punkt 3.1, godta periodisk inspeksjon av taljeløperne og utskifting av dem når det er nødvendig på grunn av forringelse, eller med mellomrom på ikke mer enn fire år dersom dette faller tidligere. |
| 4. | Reservedeler og reparasjonsutstyr |
Det skal finnes reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskaper og tilhørende deler som utsettes for hard slitasje eller forbruk og som må skiftes ut med jevne mellomrom.
Følgende prøver og kontroll skal utføres ukentlig:
| 5.1 | Alle redningsfarkoster, mann-over-bord-båter og utsettingsarrangementer skal kontrolleres visuelt for å sikre at de er klare til bruk; |
| 5.2 | alle motorer i livbåter og mann-over-bord-båter skal kjøres i et samlet tidsrom på minst tre minutter, forutsatt at omgivelsestemperaturen er over den minimumstemperaturen som kreves for å starte og kjøre motoren. I løpet av dette tidsrommet bør det kontrolleres at girkassen og girsporet griper tilfredsstillende. Dersom særskilte karakteristika ved en utenbordsmotor på en mann-over-bord-båt skulle hindre kjøring på annen måte enn med propellen i vannet i et tidsrom på tre minutter, bør den kjøres i det tidsrommet som er angitt av produsenten, og |
| 5.3 | hovedalarmsystemet skal prøves. |
Kontroll av redningsredskapene, herunder livbåtutstyret, skal utføres månedlig med bruk av sjekklisten som er påbudt i punkt 2.2 for å sikre at de er komplette og i god stand. Rapport om kontrollen skal innføres i dagboken.
| 7. | Ettersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester, og oppblåste mann-over-bord-båter |
| 7.1 | Alle oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og marine evakueringsmidler skal etterses: |
| 7.1.1 | med ikke mer enn 12 måneders mellomrom, men i alle tilfeller der dette er praktisk umulig, kan Sjøfartsdirektoratet forlenge tidsrommet til 17 måneder; og |
| 7.1.2 | ved en godkjent servicestasjon som har den nødvendige kompetansen til å utføre ettersynet, har de nødvendige fasiliteter og som bare bruker behørig opplært personell. |
| 7.2 | Dersom Sjøfartsdirektoratet godkjenner arrangementer for oppblåsbare redningsflåter som er nye og med nye egenskaper, kan det tillate forlengede tidsrom mellom ettersyn på følgende vilkår: |
| 7.2.1 | Arrangement skal holde den samme standard, slik prosedyren for prøving krever, i løpet av forlengede tidsrom mellom ettersyn. |
| 7.2.2 | Redningsflåtesystemet skal kontrolleres om bord av sertifisert personell i samsvar med punkt 7.1.1. |
| 7.2.3 | Ettersyn med mellomrom som ikke overstiger fem år. |
| 7.3 | Alle reparasjoner og alt vedlikehold av oppblåste mann-over-bord-båter skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på skipet, permanente reparasjoner skal imidlertid utføres ved en godkjent servicestasjon. |
| 8. | Periodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter |
Hydrostatiske utløserenheter som ikke er hydrostatiske utløserenheter til engangsbruk, skal etterses:
| 8.1 | med ikke mer enn 12 måneders mellomrom, men i alle tilfeller der dette er praktisk umulig, kan Sjøfartsdirektoratet forlenge tidsrommet til 17 måneder; og |
| 8.2 | ved en servicestasjon som har den nødvendige kompetansen til å utføre ettersynet, har de nødvendige fasiliteter og som bare bruker behørig opplært personell. |
| 9. | Merking av anbringelsessteder |
Containere, braketter, stativer og andre liknende anbringelsessteder for redningsutstyr skal være merket med symboler og angi hvilke redningsmidler som er anbrakt på stedet. Dersom mer enn ett redningsmiddel er anbrakt på stedet, skal antallet også angis.
| 10. | Periodisk ettersyn av utsettingsanordninger og utstyr for belastningsutløsning |
| 10.1 | Utsettingsanordninger: |
| 10.1.1 | skal etterses med anbefalte mellomrom i samsvar med instrukser for vedlikehold om bord slik punkt 2.2 krever; |
| 10.1.2 | skal gjennomgå en inngående undersøkelse med mellomrom som ikke overstiger fem år; og |
| 10.1.3 | skal, når undersøkelsen i 10.1.2 er fullført, gjennomgå en dynamisk prøving av vinsjbremsen med en prøvebelastning på minst 1,1 ganger maksimum arbeidsbelastning ved maksimum låringskapasitet. |
| 10.2 | Utstyr for belastningsutløsning av livbåter skal: |
| 10.2.1 | etterses med anbefalte mellomrom i samsvar med instrukser for vedlikehold om bord slik punkt 2.2 krever; |
| 10.2.2 | gjennomgå en inngående undersøkelse og prøving av behørig opplært personell som er fortrolige med anordningene, i forbindelse med pålagte besiktelser, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om besiktelse av passasjer- og lasteskip; |
| 10.2.3 | driftstestes med en belastning som er 1,1 ganger livbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr hver gang utløserutstyret er blitt overhalt. Slik overhaling og prøving skal skal foretas minst én gang hvert femte år. |
